FNs klimapanel IPCC publiserte nylig tredje delrapport fra sin 5. hovedrapport. Rapporten (her kan du lese et sammendrag) fokuserer på hvilke tiltak som skal til for å redusere utslippene og truselen fra de klimaendringene vi allerede ser begynnelsen på.

Det er mye i rapporten som er relevant for Norge generelt og vindkraft spesielt. I det videre vil jeg skrive litt mer om dette.

Det er flere viktige ting i denne rapporten som vi bør merke oss i Norge.

Betydningen av skog understrekes, med skogplanting som nummer en og bærekraftig skogbruk som nummer to. Begge deler er viktig og relevant for Norge. Samtidig påpeker IPCC at utslipp fra skog etter all sannsynlighet vil gå ned i årene frem mot 2050, og kanskje være negative mot slutten av århundret (s 20 i sammendrag).

Panelet er bestemt på at energieffektivisering er sentralt. Her har Norge mye å gjøre. Norge har et meget høyt energiforbruk, langt over det som er akseptabelt når man tenker på den verdien energi representerer. Dette har vi kunnet gjøre fordi vi har hatt et stort energioverskudd i form av vannkraft som bare har ventet på å kunne bli brukt. Ikke lenger slik nå.

Rapporten peker på at de virkelige store utslippene kommer fra energiforsyningen, en trend som bare har forsterket seg siden 1970. Som panelet påpeker vil utslipp fra denne sektoren øke sterkt – mellom dobling og treganger – frem mot 2050, med mindre tiltak settes i verk. IPCC snakker om drastiske tiltak.I de fleste scenariene der man sikter mot å nå 2 graders målet, må andelen fornybar energi øke fra dagens 30 % til mer enn 80 % innen 2050. Det er svært mye. Samtidig ser vi at dette burde kunne være mulig: IPCC understreker at så mye som halvparten av all ny kraftproduksjon i 2012 kom fra fornybare kilder.

Så hva har dette å si for Norge? Før jeg kommenterer det, et lite sitat fra selve rapporten:

«Effective mitigation will not be achieved if individual agents advance their own interests independently.»

Norge må med andre ord se sine egne handlinger i lys av et samarbeid med andre land. Og det er her vindkraft kommer inn.

Norge har en spesiell energisituasjon i og med at vi har mer enn nok vannkraft, stort potensial for effektivisering og ganske små utslipp fra el-sektoren. Samtidig har Norge en av verdens beste vindressurser og noe annet viktig – plass nok å plassere vindmøller i.

Vindkraft møter ofte svært mye motstand, og kanskje særlig fra naturvernorganisasjoner. Det er typisk at Naturvernforbundet har gått imot 16 av 23 søkte prosjekter, og ikke inn for ett eneste ett. Dette til tross for at lederen snakker høyt og tydelig om nødvendigheten av tiltak for å redusere utslipp. Men i et perspektiv er jo dette riktig. Vindkraft reduserer ikke utslipp i Norge, iallfall i en svært liten grad. Problemet med dette perspektivet er at det er snevert og ser bort fra det faktum at Norge har kraftutveksling med andre land, og kan utveksle langt mer.

Faglige utredninger konkluderer med at å introdusere vindkraft i Norge reduserer totale utslipp betydelig. Et konservativt anslag er rundt 580 g CO2/kWh. Dette betyr at et gjennomsnitts vindkraftverk på rundt 100 MW vil redusere utslipp med rundt 180 000 tonn – hvert år.

Men Norge er jo ikke forpliktet til det. Vi er forpliktet til å redusere våre EGNE utslipp. De fleste vil vel likevel konkludere med at dersom man begrenser klimadebatten og tiltakene til å bare det å feie for egen dør, feiler alle. Dette er jo også noe FNs klimapanel har konkludert med – ref. sitatet over – og det bør også være noe Norge bør målbære i arbeidet frem mot neste klimaavtale.

Inntil da kan vi jobbe for å redusere norsk forbruk av elektrisitet, og for å øke produksjonen av mer fornybar energi – som vindkraft. I kombinasjon med økt eksportkapasitet av kraft over Nordsjøen og Skagerrak, vil dette bidra til å redusere utslipp i Norge – men mest i Europa. Og det er jo viktig det også.