Grunneieren

Nødvendig grunnareal til en vindpark sikres vanligvis ved avtale mellom grunneier og Tiltakshaver. Det er vanlig at avtalen omfatter rett for tiltakshaveren til å foreta nødvendige undersøkelser på området, blant annet vindmålinger med tilhørende oppsetting av målemast. Under forutsetning av at området viser seg egnet til lønnsom utbygging, og vindparken gis konsesjon og andre offentlige tillatelser, gir avtalen tiltakshaver rett til å leie/feste nødvendig grunn til veier og turbinfundamenter m.m. for konsesjonsperioden (som vanligvis er 25 år). Turbinene (vindmøllene) er som regel plassert i en avstand på 500 – 800 meter fra hverandre. Grunneier vil etter avtalen ha rett til å benytte veiene som bygges mellom turbinene i parken og vil vanligvis også kunne benytte det øvrige arealet i parken til skogbruk, landbruk eller annen utmarkutnyttelse som før. Konsesjonsmyndighetene setter betingelser/garantiordninger for fjerning av anlegget og opprydding/tilbakeføring til opprinnelig tilstand ved konsesjonstidens utløp.

Grunneieravtaler for vindkraftanlegg kan innholde forkjellige typer vederlag. Det vanligste er en kombinasjon av engangsvederlag pr installert MW (Megawatt) og et løpende årlig vederlag i hele konsesjonsperioden, relatert til produsert kraftmengde eller til kraftsalget fra vindparken. Nivået kan variere noe i forhold til hvor egnet området er for vindkraftproduksjon og enkelte andre forhold. Gjennomgående vil grunneierens avkastning på eiendommen bli langt større når arealet nyttes til vindkraft enn ved opprinnelig og tradisjonell bruk.

Kommunen

Etablering av et vindkraftanlegg i kommunen kan ha flere virkninger, både ønskede og uønskede. Det er derfor viktig med en god dialog mellom tiltakshaver og kommunen allerede på et tidlig tidspunkt i planleggingen.

Som regel vil konsekvenser som arbeidsplasser og virkninger for næringslivet i byggefasen og faste arbeidsplasser i driftsfasen være positive for kommunen. Det samme gjelder muligheten for eiendomsskatt på anlegget. Eiendomsskatten beregnes (grovt sett) av anleggets byggekostnader som beregningsgrunnlag de første 10 år, noe som kan medføre betydelige årlige kommunale inntekter. Erfaringsmessig vil driften av et vindkraftanlegg også medføre muligheter for et bredt spekter av lokale servicetilbud. Et vindkraftanlegg vil ofte også medføre en sikrere strømforsyning i området, både som følge av kraftproduksjon og oppgradering av strømnettet.

Et vindkraftanlegg kan naturligvis også innebære negative konsekvenser for kommunen og lokalbefolkningen, som visuelle forstyrrelser, endring av opplevelsesinntrykk i turområder og innvirkning på reindrift eller andre næringsinteresser. Det er derfor svært viktig med en tidlig dialog mellom tiltakshaver og berørte interesser, med sikte på å komme fram til gode løsninger og avbøtende tiltak allerede i starten av planleggingsfasen.

Kommunen er også viktig høringsinstans i forbindelse med myndighetenes fastsettelse av konsekvensutredningsprogram som skal gjennomføres før søknad om konsesjon kan innsendes til NVE. Videre er kommunen reguleringsmyndighet etter plan- og bygningsloven i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for anlegget. Etter nye regler i plan- og bygningsloven (som antas å tre i kraft i løpet av 2009) er det ikke lenger reguleringsplikt for vindkraftanlegg som gis konsesjon av myndighetene etter energiloven. Som utgangspunkt kan imidlertid kommunen fortsatt velge å utarbeide reguleringsplan for det aktuelle området.

Samarbeid

Dersom du er en grunneier som har grunn og ønsker å utvikle et vindkraftprosjekt, ta gjerne kontakt med oss for en uformell prat. Vi kan fortelle deg hvordan du bør gå frem for å gjøre områdene dine tilgjengelig for vindkraft og kanskje kan vi etablere et samarbeid som er gunstig for oss begge også!